Min tid 2018



Ut på tur aldri sur


Bildet er egentlig et bilde på selve livsreisen. For det handler om å reise ut i livet – og gjøre det beste ut av det!

Det er også et bilde på hvordan jeg ønsker å leve livet mitt. Jeg ønsker ikke å være sur, i alle fall ikke grinete eller langsur. Da vil jeg heller bli sint og trampe med føttene. Og jeg vil ikke gå rundt å synes at alt er ok, jeg vil være så glad at jeg begynner å danse.

Derfor har jeg satt meg selv på et kosteskaft, for jeg har lenge nok vært «snill-pike». Nå vil jeg finne frem heksa i meg selv, og hvis noen tråkker på meg vil jeg forsvare meg – og stå opp for meg selv!
Slik jeg ville gjort det om noen hadde såret en som står meg nær.

Jeg vil ha vind i håret, og følge min eventyrlyst og nysgjerrighet. Jeg vil gå i kjoler og høye heler, og være stolt av å være kvinne. Være stolt av min kvinnelighet. Og selv om min mann var alkoholiker, så vil jeg ikke la andres alkoholisme ødelegge for at jeg kan nyte et glass Skravlevin med gode venninner, eller et glass Lykkebobler og rope høyt

«Skål til livet!»

Og det trenger ikke engang være alkohol oppe i det glasset, for det handler om å gripe livet og den reisen det er, og det kan like godt gjøres med cider – så lenge du har livslyst!



Superkvinnen

Dette er ikke den superkvinnen som mange tror. Det er ikke hun som presterer og presterer. Tvert i mot. Denne kvinnen er mitt forbilde fordi hun følger hjertet sitt, setter grenser og er tydelig på hvem hun er. Hun vet at hun er verdifull og kan bidra til en bedre verden gjennom varme, kjærlighet og ved å være akkurat den hun er!

De fleste har et bilde av seg selv, et ego – som er så utrolig mye mindre enn den man egentlig er. Det er bare bitte lite. Formet av hva andre tenker om deg, eller har sagt om deg. Andres sannheter om hvem du er. Men så er du så utrolig mye mer. Og når du står ved veiskiller i livet, så glemmer du kanskje at du faktisk har en superkvinnekappe på deg – og fortsetter å gå den samme veien. Den samme gamle veien.

Og så er det først når noen blir veldig syke, enten du selv eller noen rundt deg, eller du plutselig mister jobben, eller det skjer noe annet i livet ditt slik at du blir presset til å gå en annen vei, at du våkner opp og plutselig kommer på superkvinnekappen du har holdt skjult under andre klær.

«Jeg har jo denne superkvinnekappen. Jeg kan jo fly hvor jeg vil».

Det er da du blir påminnet om livet. Da kan du enten velge å ta av deg kappen din og grave deg ned, eller se det enorme potensialet som er i deg. Alle mennesker har et enormt potensiale. Det er bare veldig få som lyser. Mennesker som følger sitt fulle jeg, de lyser. Og du ser det. Og det er bare fordi deres svar til verden er deres liv, hvordan de lever, hvordan de velger å være i livet sitt, de prioriteringene de gjør. At de forstår at deres liv er deres gave til verden, og at livet deres er summen av alle de valgene de gjør. De velger å sende sin kjærlighet ut i verden til andre, slik at de også kan få lov til å lyse opp.

Superkvinnen er hun som vil andre vel, og som vet at man kan velge bort de vonde følelsene som sjalusi, bitterhet og alt annet som ikke bidrar til det gode. Isteden velger hun å bruke sin energi på å fortsette sin vei og sin kamp, som også kan bety noe for andre. Superkvinnen vet at hun kan gjøre en forskjell for verden, og være en helt – for seg selv og verden rundt henne.

Vær deg selv, følg den veien som er riktig for deg. Og vit at din verdi ligger ikke i det du presterer, men i den du er!

Min tid 2018

2017-12-12T15:47:03+00:00 tirsdag 12. desember 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon, Min tid|Kommentarer er skrudd av for Min tid 2018

Ønskekraft


Ønskekraft

Bildet handler om å tro på julens mirakler, og følelsen av «The power of dreams». For julen handler ikke bare om et stort mirakel, men også om mange små. Som det at mennesker som ikke lengre har et tett forhold, ja som kanskje til og med har et ikke-eksisterende forhold, sender hverandre en liten hilsen og ønsker hverandre alt godt for høytiden og året som kommer. Det er et lite mirakel som kanskje kan vokse seg til noe større.

Et lite barn får en etterlengtet rolig tid sammen med familien sin. Og ikke minst er det den tiden på året hvor barn kan oppleve mirakler. Det at de kan ønske seg noe, og kanskje få det!

Julemagien er helt spesiell – when dreams come true!

 

2017-12-13T15:08:14+00:00 søndag 10. desember 2017|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Galleri, Julemagi|Kommentarer er skrudd av for Ønskekraft

Jeg er heldig som har fine fine deg

Jeg er heldig som har fine fine deg

Når du elsker noen med hele hjertet ditt, så elsker du også den personen med alle skavankene han eller hun måtte ha. Du elsker til og med når kjærligheten ikke blir returnert, selv om det alltid føles best når det går begge veier.

Med barn føles det ikke alltid som om det gjør det. I alle fall ikke med ungdommer… Men det er noe som heter «Elsk meg mest når jeg minst fortjener det», og det gjelder kanskje i stor grad i akkurat denne fasen. Om du elsker noen, få de til å kjenne at de er elsket, også når de har følelser som selvforakt, sjalusi, skam eller andre vanskelige følelser.

For kjærlighet er den beste medisinen som finnes. Kjærligheten kan få selv de vanskeligste sårene i hjertet til å gro.

Ingen sa at det skulle være lett å elske, men om du holder fast på takknemligheten og får lov til å elske, lite eller stort – om det er barnet ditt, kjæreste, venn eller et familiemedlem, så er kjærlighet det å vise raushet. Det å skape rom og varme. Det å vise at man elsker den andre, og alle deres skavanker betingelsesløst. Det å ikke føle seg dømt, men få lov til å blomstre som seg selv.

Og la den andre føle akkurat de samme.

2017-12-07T18:31:52+00:00 torsdag 7. desember 2017|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon|Kommentarer er skrudd av for Jeg er heldig som har fine fine deg

Vi finner veien sammen

Vi finner veien sammen

De to barna er ute og går i en snøværet. De er gode og varme i luer og vinterjakker.

I deres hode er de langt utenfor verdengrensene, og plutselig er de på Nordpolen!

Men egentlig har de hele tiden vært i hagen til bestemor og bestefar. Snøflakene laver ned, og de stikker tungen ut for å prøve å fange dem. Kinnene er blitt deilig røde av frisk luft og kulde.

De setter seg ned på kne og bestemmer seg for at de må grave seg ned i den skrekkelige snøstormen de er ute i, for på Nordpolen lurer det mange farer. Så de starter med å lage en snøhule, mens bestemor titter ut av kjøkkenvinduet. Og midt i dette store prosjektet kommer hun plutselig ut med varm kakao og nybakt eplekake.

Vintermirakel!

2017-12-05T22:24:56+00:00 tirsdag 5. desember 2017|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri, Julemagi|Kommentarer er skrudd av for Vi finner veien sammen

Det handler ikke om hvor mye vi gir, men hvor mye kjærlighet vi gir med

Det handler ikke om hvor mye vi gir, men hvor mye kjærlighet vi gir med

Et av mine kjærlighetsspråk er gaver. Da mener jeg gaver gitt med omtanke. Det at noen har tenkt spesielt på deg når de har kjøpt eller laget noe. Noe du virkelig trenger eller noe som giveren har utrolig lyst til å gi deg.

Til bursdagen min fikk jeg en dobørste fra lillesøsteren min – og ble kjempeglad!
For hun hadde vært på besøk hos meg, og lagt merke til at jeg faktisk trengte en ny, og så fikk jeg den flotteste designerbørsten. Og hver gang jeg ser den så smiler jeg for meg selv, for det var en omtenksom gave.

Jeg tenker at en av de fineste gavene du kan gi er din tid
Det å finne en dato, og gi mottageren beskjed om at han eller hun skal holde denne datoen ledig. Så kan du legge all din omtanke i planleggingen, og overraske med noe som du vet den andre virkelig vil sette pris på. Det kan være å forberede et måltid som dere skal ta med dere ut i skogen og tilberede på bålet. Et foredrag, konsert, eller en overraskelsestur til nabobyen og være turist der. Det kommer helt an på hvem som er mottageren, og hva denne elsker å gjøre. Gjerne noe annerledes som han eller hun kanskje ikke ville tenkt på selv, men som du vet de vil like.

Og når du skriver et kort, skriv hva som er unikt med mottageren, og ikke bare noen fraser. Skriv hva du liker ved han eller henne, og om hvor viktig denne personen er for deg. Fortell hva du ønsker dere skal gjøre sammen i året som kommer.

Skal du gi gave til en som brenner for en sak, vis at du støtter dennes engasjement ved å støtte saken. Om så det er å kjøpe en bit av en elefant, gi en geit i gave, få et fadderbarn, donere et beløp til en miljøvernorganisasjon eller betale et bidrag til noe som den andre virkelig synes er viktig.

En gave fra hjertet er en kjærlighetserklæring

2017-12-01T11:35:43+00:00 fredag 1. desember 2017|Barn, Björg Thorhallsdottir|Kommentarer er skrudd av for Det handler ikke om hvor mye vi gir, men hvor mye kjærlighet vi gir med

Adventsmagi

Jeg ønsker å gi adventstiden magien tilbake. Ikke bare stresse gjennom nedtellingen til jul, men at vi stopper litt opp, undrer oss litt sammen, – og tenker på hva denne tiden egentlig handler om. Og ikke minst, at vi bruker denne mørke, men likevel så lyse måneden til å kose oss sammen!

Derfor har jeg laget en alternativ julekalender med aktiviteter for hele familien, og et helt nytt juleeventyr om hvordan julenissen egentlig ble til. Eventyret er i 24 deler og man kan lese en liten del hver dag gjennom hele desember. Her dag kommer også med forslag til en felles aktivitet, og et samtaletema for hele familien.

Jeg pleide å bruke mye tid på å lage adventskalender med innpakkede gaver til sønnen min, Tolli. Og etter hvert så skulle de gavene liksom være finere og finere. Noen ganger ble han glad, andre ganger ikke. Og jeg kan jo ikke bli sur på han fordi han ikke blir glad for å få et nytt viskelær, som han heller ikke egentlig trenger.

Hvorfor skal vi stresse med alle gavene, når vi heller kan bruke tid sammen?

Gavene kommer jo på julaften uansett!

 

Boken er derfor lagt opp til at man kan gjøre en aktivitet sammen hver dag. Og dagens samtale; hvilket dyr ville du helst vært?

Og det er enkle, morsomme oppgaver.

Det skal ikke være vanskelig å gjennomføre – og boken er for barn i alle aldre. Jeg har planer om daglig adventsstund med tenåringsTolli og kjæresten min Johan!

Og hver dag har et forslag til en samtale om et spesielt tema, for ofte glemmer vi å snakke sammen, sånne ordentlige samtaler som ikke bare handler om hverdagslige ting. Jeg tror samtalen er viktig, ikke bare i adventstiden, men også ellers i året. For eksempel handler en samtale om hva som gjør deg glad, og hva som har gjort deg glad akkurat denne dagen. For jeg tror på å fokuserer på det som vi er glade for, og takknemlig for i livet vårt – og at dette er en fin ting å også lære barna, og ungdommene våre.

Det er så mye som skjer hele desember, og vi stresser rundt for å rekke julegavehandling, juleavslutninger og andre ting. Det jeg ønsker er at Magisk jul skal bli en liten pustepause i hverdagen for hele familien. Det at vi roer ned og tar oss tid til å sitte ned sammen – i alle fall en gang om dagen.


En av aktivitetene er å sove sammen en natt.

Sov godt og drøm søtt!

Julemagi

(les mer om adventskalenderen Magisk jul på Tara.no)

 

2017-11-20T18:49:37+00:00 onsdag 22. november 2017|Barn, Björg Thorhallsdottir, Bøker, Julemagi|Kommentarer er skrudd av for Adventsmagi

Den perfekte testreisen til Island

Jeg har 4 barndomsvenninner som gjør hjertet mitt større hver gang jeg er sammen med dem! Alle er født i oktober 1974, under de samme stjernene.

Jeg kom på den geniale ideen, verdens fineste bursdagsgave
Islandsboka mi, Den perfekte reisen til Island med en flybillett fra Icelandair lagt som et bokmerke på side 150, Snæfellsnes, den perfekte venninneturen!

På reisen kunne jeg prøve ut en av turene mine i Islandsboka, kanskje de bare fungerte i hodet mitt. Jeg hadde reist tilbake til de vakreste steder mens jeg skrev, og jeg drømte meg bort. Men hvordan var det å gjøre det på ordentlig? Hadde dagene mange nok timer til alt jeg foreslo. Var jeg tidsoptimist? Var det like magisk som jeg malte frem? Hadde dagdrømmene mine strødd ekstra magi over Island?

En reise begynner lenge før du drar, det gjorde denne også! Lykkerop kom gjennom mobilen min, etter hvert som gavepapiret ble revet av. Deres glede fylte meg som en lykkegeysir. Jeg skulle ta de på et magisk teppe, de skulle bli med, alt var ordnet, booket og planlagt. Jeg sendte en pakkeliste, pakk for norsk vinter, høst og sommer. Vi kan ha alle årstidene i en og samme dag, og obs ta med regntøy og støvler også.

Icelandair fløy lavt over lavasvidd jord, flyvertinnen sa på Islandsk ” Velkomin heim

Hjulene traff bakken og vi tok en siste skål, ” Bjørg det ser ut som om vi har landet på månen”, ”nei på Mars”, ”nei, se det ryker fra kilder der borte, vi er i helvete!!” ”ha ha har du vært der også?”

Plutselig følte jeg meg veldig Islandsk, og veldig stolt da jeg så deres iver.

Første viktige stopp! Taxfreen, ”islandsk godteri er det beste – jeg lover”, sa jeg med en pose som minnet om en kommunistisk innpakning fra 70 tallet. Dette er en fordekt skatt, ingen turister skjønner verdien av innholdet». Jeg lesset handlevognen full, med mine venninners skeptiske blikk. Det var først etterpå i bilen at blikkene ble salige med munnen full av islandsk sjokoladelakris. De fortsatte å erte meg litt for den elendige innpakningen, men var enige om at det var litt nostalgisk – og at de kanskje kunne trenge en markedsdirektør på sjokoladefabrikken.

Flyet landet klokken 16.00 og vi var ikke ute i bilen før kl 17.00.

Jeg så alle mine forslag i boken, og skjønte at her var det bare å sette på «guilty pleasure»– musikk på Spotify, og kjøre til første overnattingsted.

Men på veien måtte vi stoppe på Alafoss, Islandsgenser-ullfabrikken ala Devold, og kjøpe hver vår nydelige islandsgenser, som skulle bli vår uniform.

Med alvelandskap utenfor og allsang med Poison av Alice Cooper inni bilen, parkerte vi tre timer senere utenfor Budir, med havet buldrende på svarte strender og en isbree i ryggen. En gammel kostskole har blitt til et lite luksus-hotel, med heklede duker på bordene. Et sted som gir en enorm ro. Vi spiste fisk som hadde sprellet utenfor i havet bare noen timer før, der det nå var ordentlig storm, noe som gjorde varmen inne enda varmere.

Neste dag kjente jeg på et øyeblikk som ikke kan lages, som bare kommer og overvelder deg som et lykkelyn! Det slår ned i deg, du blir elektrisk, og vil bare rope høyt ”jeg elsker livet”.

Etter frokost, som minnet om noe du kunne ha fått hjemme hos en veldig generøs islandsk bestemor, tok vi på oss de nyinnkjøpte genserne, regnbukse og jakke og gikk ut i stormen. Vi gikk foroverlent for å kjempe oss fram mot vinden. De mørke taggete bølgene slo ned på den sorte sanden, og gule strå fulgte vindens bevegelser. Det var der det skjedde – da naturens krefter prøvde å rive oss over ende! En frihetsfølelse, ren lykke.

Stormen la seg, og vi gikk inn under en fjellskrent og fant en foss. Vi gikk langs havet fra Arnartapi til Hellnar for å spise Lunch hos Sigga som har et lite hus i fjæra. Selene pleier å ligge og duppe her. Hun har så god suppe, men denne dagen gadd ikke Sigga. På døra stod det, “I am not here today, see you later, Sigga”. Men vi spiste matpakka vi hadde laget på hotellet i tilfelle, for jeg viste at hun var litt humørsyk denne kvinnen som bodde ved havet.

Boken min ville at vi skulle kjøre videre på oppdagelses reise til vulkaner, fugleberg, og til Islands vakreste strand, men vi var kalde og våte, og ville dekke våre mest grunnleggende Maslow-behov. Så vi dro heller til det lokale svømmebassenget i Olafsvik, bygd en gang på 50 tallet. Og nesten 70 år etter er det ikke en knagg som er blitt endret. Der var det god plass til oss alle og et utvalg av Olafsviks 1019 innbyggerne i en stor heitapottur som bød på 45 grader.

Den lokale fiskeren, Ørn med de største hendene vi noen gang har sett, kom bort til bilen vår da vi skulle dra. Vi hadde spurt etter en god restaurant i nærheten. Han spurte om vi hadde en ovn, og hadde et lammelår i hendene som han holdt på samme måte som andre menn holder en blomsterbukett.

Vi hadde ikke ovn, så måtte takket pent nei, og kjørte til Vidvik restaurant i Hellissandur, for en gastronemisk overraskelse! Jeg vet ikke hvilke ord jeg kan bruke for å fortelle om den utsøkte maten, sånn at du skjønner hvor sykt godt og flott det var. Inne på kjøkkenet stod to brødre i 20 årene, og servitørene var de søte kjærestene deres. Tvers igjennom et perfekt sted å ende denne dagen. Og da vi mette og fornøyde kjørte bort til Rif guesthouse, var det som å gå inn i et kunstner-bofelleskap på 70 tallet. Verdens minste teaterscene, rød velur, malerier malt rett på veggene, og betjening fra utlandet som jobber gratis for de elsker å være der. En køyeseng til oss hver, før vi våknet opp til vår nest siste dag.

Vi kjørte sakte tilbake til Reykjavik, stoppet ved noen fosser sammen med japanske turister som tok bilder av oss 5 lykketrollene i Islandsgensere. Da vi stoppet midt i lava ingenstedsland for å lete etter et naturlig tissested, kjørte en bil forbi, og ut hoppet et par gjester fra baren på Budir hotellet. Gjensynsgleden var stor, og det ble en laaang lunch på Narfeyrarstofa på Stykkiisholmur. «Herreguuud så god mat det er på Island Bjørg», ”jepsi pepsi ”sa jeg stolt!

Nå var jeg så spent, turens høydepunkt nærmet seg. Jeg skulle ta dem med til en hemmelig kilde, vi kjørte og jeg fulgte anvisningene nøye, over en saue-ferist, og 250 meter til venstre. Vi parkerte, og så noen australske kjekke gutter oppi vår varmekilde. Vi badet litt i en varm pytt rett ved, og da vi så at de reise seg, smatt vi oppi. Tenke seg til, naturen har da laget en rund heita pottur, akkurat stor nok til 5 stykker, med 40 grader vann oppi. Hva gir du meg? Vi spratt en flaske Lykkebobler og skålte. Det var så varmt at på slutten satt vi på kanten, med snøkledde fjell bak oss og bare føttene oppi vannet.

I Reykjavik kunne vi ha vært en uke. Det er så mye å gjøre at vi måtte dele oss opp. Jeg besøkte onkelen min på sykehuset, og dro og traff mine kusiner. Venninnene mine kom tilbake med shoppingposer og smil.

Da vi kjørte tilbake til flyplassen, tenkte jeg: ”Dette er den fineste turen jeg noen gang har vært på.” Og at boka mi er litt tidsoptimistisk betyr vel bare at den kan brukes flere ganger, på flere turer? Allerede før vi leverte fra oss leiebilen hadde vi huket av dato for neste tur i kalenderen. Utkjørte og glade satte vi oss i hvert vårt flysete og smugspiste fra lakrisbeholdningen vi hadde kjøpt med hjem som gaver til barna. På gjensyn Icelandair.

 

2017-11-21T20:26:23+00:00 tirsdag 21. november 2017|Björg Thorhallsdottir, Björgs Island, Bøker, Den perfekte reisen til Island|Kommentarer er skrudd av for Den perfekte testreisen til Island

Where would you go if you were free?

Tenk deg at du har helt vanvittig mye penger, milliarder. Du har så mye at penger ikke betyr noe. Du kan kjøpe hva du vil.

Hva ville du endret i livet ditt?

Hva ville du gjort annerledes?

Hvor ville du ha dratt?

Noen ganger stenger vi oss inne i våre selvlagde høye tårn, og tror at vi ikke kan gjøre forandringer. Dra ut av det tårnet, fantaser og tenk på hva ville du ha gjort annerledes?

Ville du ha vært sammen med en annen, hatt andre barn, andre klær? Ville du hatt et annet yrke? En annen hobby? Hva ville egentlig vært annerledes? Kanskje ville livet vært ganske likt det du har nå?

Når du tenker på alt du ville ha forandret, spør deg selv om det er mulig å gjøre disse forandringene uten så mye penger?

Ofte setter vi oss begrensninger for oss selv, og bygger høye tårn som vi ikke kommer oss ut av. Kom deg ut av tårnet ditt, sett deg på en fugl og fly. Dra dit hvor drømmene dine tar deg, og gjør det mulig.

Men først må du finne ut hva drømmene dine er!

The world is at your feet
#imagineyourdream
#anythingispossible
#awinnerneverquits
#free
#youarefreetobeyou

«Du er sterkere enn du tror»

2017-11-16T14:42:49+00:00 torsdag 16. november 2017|Bøker, Du er sterkere enn du tror, Inspirasjon|Kommentarer er skrudd av for Where would you go if you were free?

Kjærligheten er fri

Kjærligheten er fri
Første gang jeg så for meg bildet av en som fløy bort på en fugl, var da jeg fikk beskjeden om at min venninne Barbro var død. Jeg satt på en fortauscafe i Barcelona og tegnet den første skissen med en sort penn. Jeg tegnet hendene mine som forgjeves forsøkte å strekke seg så altfor høyt opp etter henne, men som aldri rakk frem før hun fløy avgårde og forsvant.

Og hver eneste gang jeg har opplevd å miste noen på de 25 årene som har gått siden den gang, er det fremdeles bildet av den jeg har mistet som flyr avgårde, jeg ser for meg.

Og ønsket om å strekke meg så langt jeg kan, for å dra de ned på jorden igjen slik at vi kan fortsette livet sammen.

Etter hvert som tiden og årene går, og sorgen er mer bearbeidet, er det også mulig for meg å sitte i stille stunder og tenke med takknemlighet på den tiden vi fikk sammen.  Jeg ser den jeg savner for meg langt langt borte, og husker på det som var unikt for akkurat han eller henne. Og hva de fikk meg til å føle.

På bildet er det to personer som sitter sammen, og som ser etter den personen som de savner. For delt glede er dobbelt glad, og delt sorg kan kanskje gjøre den litt lettere å bære.

2017-11-04T17:19:17+00:00 fredag 3. november 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Hjertefred|Kommentarer er skrudd av for Kjærligheten er fri

A short life is also a lived life

I dag fikk jeg besøke God Morgen Norge sammen med min sønn Tolli, som i dag har vokst sin mor over hodet og er blitt en flott fjortenåring. Han var liten da han mistet pappaen sin, og han husker ikke så mye av det å ha en pappa. Men han kjenner godt til følelsen av å ikke ha det, gjennom barnehage, barneskole og nå på ungdomsskolen.  I år er det han som skal åpne Hjertefred i Sandvika, mens jeg skal være til stede på Hjertefred Bergen sitt arrangement. Det blir en ny og fin opplevelse, for oss begge.

I fjor besøkte jeg også God Morgen i forbindelse med Hjertefred, og Finn schøll og jeg ble intervjuet sammen. Han fortalte hvordan han mistet faren sin tidlig i livet og om hvordan dette hadde preget han. Han avsluttet setningen med å si at det burde vært forbudt ved lov for barn å miste foreldrene sine i ung alder. Akkurat der og da måtte jeg le, for jeg så for meg hvordan den loven skulle håndheves. Det var egentlig feil tidspunkt for latter, men av og til er det slik at livets store alvor også krever latteren som motvekt.

Samtalen gikk videre til å handle om det å miste et barn, og Finn sa

«Vi må ikke glemme at selv et kort liv, er et levd liv».

Det var så utrolig vakkert og sant sagt!

Jeg ønsker dere alle en hjertegod Allehelgenshelg 

2017-11-03T12:32:38+00:00 fredag 3. november 2017|Björg Thorhallsdottir, Hjertefred, Sorg|Kommentarer er skrudd av for A short life is also a lived life