Soldråper & Skravlevin


Italienske soldråper – Det var det jeg ønsket, å fange den italienske solen i en hvitvin som er tørr, men frisk. Som får kroppen til å drømme seg bort til et sted under solen, og som er gylden, deilig og skravlete, smiler kunstner Björg Thorhallsdottir.

Den snille cava-alven

For Björg er den lille Cavafeen som har blitt til vin-gudinnen. Og nå har hun gjort det igjen. Etter suksessen med Lykkebobler, rosa Lykkebobler og rød Skravlevin, er det nå tid for den hvite varianten av Skravlevin. Akkurat i tide til solen begynner å varme igjen.

Hvor kommer pasjonen din for vin fra Björg?
– Vin i moderate doser symboliserer livets goder for meg. God mat og god drikke, venner rundt et bord, venninner som skravler over et glass vin, sommer, selskapeligheter og ikke minst, – respekt for et gammelt tradisjonelt håndverk.

Allerede mens jeg studerte kunst i Barcelona ble jeg fascinert over alle vingårdene som omkranser byen i området Catalonia. Det å få innblikk i hvordan hele familier er involvert i hele prosessen fra å dyrke druene, og til å foredle dem gjennom hvert enkelt ledd for å skape det som opprinnelig ble kalt for gudedrikk.

Mens Lykkeboblene kommer fra området Catalonia, har Björg beveget seg til området rundt Verona i Italia for å skape Skravlevin. Også hvitvinen kommer fra den prisbelønte vingården Perelada.

Og Björg har vært delaktig i hele prosessen, fra å smake til vinen akkurat slik som hun foretrekker en god hvitvin; tørr, men frisk – og til å designe vinetiketten.

Les mer om Skravlevin Garganaga «Fruktig og frisk med middels fylde og god balansert syre».

På etiketten finner du de fine skravlevenninnene.

Skravlevenninner
Bildet er inspirert av magien mellom to venninner som er sammen, og hvor det ene vinglasset kanskje gjør at samtalen plutselig endrer karakter. Fasaden faller og vi sier det akkurat som det er. Kanskje glemmer de tiden, og skravler så deilig i vei.

Etiketten er en akvarell, mens bildet er en etsning laget på atelieret mitt i Barcelona. Jeg brukte fire ulike plater, med en farge på hver plate. Sammen blir de to venninnene til et hjerte.

Bildet er en hyllest til vennskap, og det rommet som venner skaper sammen. Venninner kan også drikke te, kaffe eller til og med et glass vann sammen – men det blir ofte en ekstra magi over et glass med vin.

Det beste er at dette kan vi selv skape. Du trenger ikke en gang å vente på å bli invitert, du kan bare spørre noen om de har lyst til å dele en kveld med deg – og kanskje en flaske vin.


Skravlevin kommer også i Bag-in-box, og er tilgjengelig på Vinmonopolet. Om den ikke finnes i vareutvalget på ditt vinmonopol, så finnes den i bestillingsutvalget. Og ved etterspørsel, vil det være mulig å få den inn i det ordinære vareutvalget.

2017-04-18T19:20:09+00:00 tirsdag 18. april 2017|Björg Thorhallsdottir, Skravlevin|0 Kommentarer

Kronbladene fortsetter sitt tålmodige arbeid


Kronbladene fortsetter sitt tålmodige arbeid

Alt som er nå, har startet et sted. Fra et lite unnselig frø til det begynner å slå røtter. Kanskje har starten vært en liten tanke, noe vi har gitt oppmerksomhet til. Så har vi gitt det tålmodighet, tid og riktig gjødsel.

Dette må til, for å få realisert en hver drøm, kjærlighet eller prosjekt.

Det kan ta uker fra du ser en liten spire titte opp av jorden, til den er blitt en blomst som springer ut i all sin prakt. Sånn er det med alt i livet ditt. Av og til vokser ting så langsomt at du ikke ser noen som helst fremgang. Det kan være kjærlighet eller et forhold til et annet menneske. Eller kanskje noe du trener på å bli bedre i.

Men vit at alt vokser vakkert frem som en blomst, og folder seg ut i all sin prakt – om du gir det tid, tålmodighet og masse kjærlighet

 

2017-04-11T20:51:26+00:00 tirsdag 11. april 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon|0 Kommentarer

Kunst som treffer hjertet

Jeg gråt i går og jeg gråt i dag av ren takknemlighet. Jeg er i Spania, og får se hvordan kunst og bilder mine kan bety noe for små barn. Jeg får lov til å se hvordan min visjon om å berøre, faktisk gjør det!

Da jeg var ferdig med å studere på kunstakademiet i Frankrike og Spania gjorde jeg et stort valg. Jeg bestemte meg for at jeg ville bruke kunsten min til å hjelpe, inspirere, gi håp, minne om egenkjærligheten, gi lys i sorgens mørke.

Jeg ville nå ut til alle som trengte det.

Jeg visste at terskelen inn i et galleri var høy for de fleste. Store hvite vegger med få utsøkte kunstverk gir mange mindreverdighetskomplekser, og mange tenker at de ikke forstår kunst.

Jeg ville også være på tømmervegger, i små gallerier, på postkort i bokhandleren, i dameblader med tankene mine bak bildet, på morgenkaffekoppen for å gi en god start. Jeg ville titte frem i folks hverdag.

Da jeg studerte var min store helt Keith Haring. Street art. Etter at han selv fikk Aids reiste han rundt i hele verden til de farligste steder for å nå ut til de som virkelig trengte det, narkomane, prostituerte og andre: Han malte enorme veggmalerier med aidsormen som slukte mennesker, og noen som klarte å drepe den med kondomer. Han nådde ut med en utrolig enkel strek og et rent budskap. Han hjalp veldig mange.

Mange av mine kolleger og kunstverden har dømt meg. Jeg har ikke fulgt reglene. Det er så mange uskrevne lover om hvordan man skal være som kunstner, hvor man skal stille ut, hvor mye man skal holde igjen, hvor lite man skal si.

Jeg ville ikke lage kunst for hjernen. Jeg ville at budskapet skulle være så enkelt at det gikk rett til hjertet, og så til tankene. Jeg ville dele det lyset jeg selv har trengt i tøffe perioder i livet.

I går var en merkedag for meg. Spanske skoler har valgt å bruke meg og kunsten min i undervisningen, i et prosjekt som har gått over flere måneder. De begynner på førskole her når de er 3 år, og lærerne på det første trinnet fortalte meg at det var utrolig hvordan 3-åringene leste bildene mine, og kom med egne konklusjoner og historier knyttet til bildene. Hvordan de så tolket dem og lagde egne tegninger inspirert av dem.

En lærer fortalte meg hvordan de har hatt samtaler med barna som de aldri har hatt før. Viktige samtaler som handlet om det å ha kjærlighet til seg selv, og å være snill mot både seg selv og andre.

De jobbet med bildene mine som handler om å følge drømmene sine. Flere av de fattige barna trodde at de ikke kunne bli hva de ville. At de ikke ville ikke ha en mulighet. Læreren fortalte hvor rørende det hadde vært når det gikk opp for dem at om dersom de jobbet hardt nok og trodde nok, så kunne de klare hva de ville.

En rektor fortalte meg at det å jobbe med så mye med kjærlighet i bildene, og så mange samtaler om nestekjærlighet og egenkjærlighet, hadde ført til at det hadde blitt merkbart færre slåsskamper og mye mindre mobbing på skolen hans.

Jeg ble fortalt at barna sa at det var ikke ordentlige Björg-bilder om de ikke hadde stjerner eller hjerter i seg.

Min drøm går i oppfyllelse hver gang jeg får en takknemlig hilsen fra noen som har brukt kunsten min til å endre livet sitt, eller funnet styrke i den. Det at spanske skoler nå bruker den til å snakke om det jeg synes er viktigst, å skape gode medmennesker og et hjertevarmt samfunn, er helt overveldende. I denne tiden hvor det er så mange kyniske og hjerteløse statsoverhoder. Det er barna som er vår fremtid. Mange av disse barna har flyktet fra Syria og Marocco, og har opplevd vanskelige ting i livet sitt.

Det var en stor utstilling i går med bildene til barna. Kultursjefen og utdanningsministeren var der. Jeg er så rørt over at de velger å bruke tid på å lære om kunst, drømmer, håp, nestekjærlighet på lik linje med matematikk og andre fag. Det er jo det vi trenger senere i livet den dagen livet stormer.

Takk til alle som har støttet meg på min annerledes vei til å lage min kunst. Ingen klarer å nå drømmene sine alene. Jeg hadde heller ikke klart det. Takk for å følge meg på veien og heie på meg. Det betyr alt.

At det å få uttrykke seg gjennom kreative aktiviteter gjør noe for barn. Det er så veldig tydelig, og virkelig helt ubeskrivelig nydelig.

Derfor er boken Kunstmagi så viktig, og jeg vil virkelig fremsnakke både den og forfatter og kunsthistoriker Mette Dybwad for å sette fokus på dette.

Fra dagens avis:

 

2017-04-06T19:39:47+00:00 torsdag 6. april 2017|Björg Thorhallsdottir, Inspirasjon|0 Kommentarer

If you love somebody

If you love somebody

Tiden går så fort, og det er allerede tre år siden min kjære venninne Anbjørg Sætre Håtun døde. Men menneskene er fremdeles med oss, så lenge de lever i hjertet vårt. Og hun er fremdeles veldig sterkt til stede i mitt. Noe av det siste hun delte med oss, er for alltid lagret i meg. Det med virkelig å vise at du er glad i noen. Ikke bare å tenke det inne i deg, men vise det på alle mulige måter.

Hun visste at sandkornene i timeglasset hennes var i ferd med å renne ut, og dette budskapet var så viktig for henne å formidle. Dette var ordene som stod i det siste julekortet jeg fikk fra henne, før hun døde i januar. Og dette er inngravert på gravsteinen hennes.

Om du elsker noen, så vis det, si det, vær det!
Jeg tenker at det er et så utrolig viktig budskap, sagt på en veldig presis og ordentlig måte. For det er jo slik at når vi fødes får vi utdelt et visst antall sandkorn, som representerer de dagene vi får.  Sandkornene er i timeglasset vårt, og så renner ett og ett ut. Vi vet ikke hvor mange vi har fått tildelt, eller tidspunktet for når det siste kornet renner ut og alt tar slutt.

Det gjelder for oss selv, og det gjelder for alle menneskene vi har rundt oss. For plutselig blir en av våre kjære borte, og vi står igjen og lurer på om den personen virkelig visste hvor mye den betød for oss. For vi skal alle sammen dø, en dag renner det siste sandkornet ut – for deg eller en av dine. Og vi vet ikke når den dagen kommer. Derfor kan vi ikke kaste bort den verdifulle tiden på små konflikter, som er vonde å bære. Si fra med en gang det er noe som gnager. Slukk ilden før den lille gloen vokser seg til å bli noe stort og uhåndterlig. Si fra, men gjør det på en ordentlig måte slik at det ikke blir noen vinnere eller tapere, bare fortell hvordan det oppleves fra din side.

Og hvis du tenker at du er glad i noen, så si også det. Eller hvis du tenker om noen «Å så fin hun var i dag», «så vakker i den fargen», «så godt hun kledde den kjolen» «så klokt sagt» – så si det høyt! Ikke hold det inne i deg, men vis kjærligheten. For vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre, og hvorfor skal vi da kaste bort tiden på å lage små kriger. Hvert minutt vi kaster bort på det, er også et minutt tapt av den gleden som vi kunne opplevd sammen. Og vi vet ikke hvor lang den tiden som vi får sammen vil være.

Husk at vi alle er som skjøre planter. Vi trenger å bli vannet med vakre ord, og bli vist at vi er elsket. Vi trenger næring, vi trenger berøring og vi må luke bort ugress, slik at vi kan vokse oss store og robuste. Ikke la ting få lov til å ligge og ulme i forholdet. Luk det bort – slik at vekstvilkårene blir optimale, og den rene kjærligheten får lov til å vokse.

Ordene vi sier til hverandre og kjærligheten vi viser er så viktige. Dette er hva vi gjødsler forholdet med, og gjennom ord og handlinger kan vi bidra til at menneskene rundt oss vokser seg sterkere, og står stødig i sin egen kjærlighet.

2017-04-02T21:14:28+00:00 søndag 2. april 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri, kjærlighet|0 Kommentarer

Om å kaste seg ut i livet

Med hjertet i hånden

Jeg får stadig høre «Björg – det er så lett for deg, du er så modig«. Det er ikke hele sannheten, det er mange ting jeg er redd for. Jeg velger å være modig og kaste meg ut i nye ting, men sannheten er at jeg stadig kjenner på følelsen av angst og redsel. De fleste av oss har vel opplevd ting i livet som har aktivert en redsel i oss, som kanskje har fått lov til å vokse seg større og større.

Jeg heier på å sette ord på angsten og de vonde tankene, først til deg selv, kanskje til venner, og kanskje få profesjonell hjelp. Det har jeg fått, og det er kanskje derfor jeg stadig tegner sårbare kvinner ytterst på stupebrettet. Jeg ønsker å formidle følelsen av å stå der oppe og ønske å kaste seg ut i noe nytt, men ikke helt tørre ta det endelige spranget. Derfor skriver jeg at komfortsonen slettes ikke er det beste stedet å være. For det er energitappende å bare bli stående der oppe, når lengselen etter noe annet stadig dukker opp.

Ditt liv går gravid med mirakler

Jeg reiste til Svalbard for å holde foredrag, og møtte en storslått natur. Og det ble et helt magisk møte. Hanne Sørvaag sang så utrolig vakkert, og ga enda mer kraft til bildet mitt, The biggest risk is to not take the risk.

The biggest risk, is to not take the risk

Om gleden ved å være på tur. Det trenger ikke å være de lange ekspedisjonene, men kanskje en liten tur i nabolaget på en vei som vi aldri har gått før. Velge et annet feriested, et annet sted å spise.

Ut på tur, aldri sur


Og så skulle vi ut på tur – scootertur, til Isfjord Radio.

Det ble 8 timer på snøscooter, hvor jeg klamret meg fast til rattet i timesvis. Å kjøre scooter er en blanding av å ake, kjøre motorsykkel, og ri hest ! Jeg var så redd til å begynne med,  men så skjønte kroppen min balanse og alt. Jeg trodde det var litt som å sitte på et magisk teppe, og bare sveve over de hvite slettene. Men Neida. Scooteren ville hit og dit, og det var først da jeg skjønte at jeg ikke måtte stå imot at det gikk bra.

Litt som livet. Follow the flow. Bli med dit livet tar deg. Du vet målet, og så må du bare svinse og svanse litt hit og dit. Ta den tiden du trenger. Noe av magien ligger i selve reisen.

Jeg var så langt utenfor min egen komfortsone. Men jeg som stadig oppmuntrer andre til å kaste seg ut i drømmene sine, må også oppmuntre meg selv.

En magisk opplevelsestur,  hvor det du ser best er deg selv!

Jeg følte meg som et barn da jeg skulle kjøre opp en veldig bratt bakke på scooter, og ikke visste om jeg klarte det. Jeg følte en vanvittig nærkontakt med naturens råskap, hvor små vi følte oss da det plutselig ble snøstorm og vi kunne ikke se mer enn et par meter foran oss, og vinden dyttet oss sidelengs på scooterne. Så små og hjelpeløse. Livet mitt føltes så langt unna og alt som til syvende og sist betyr noe ble så tydelig. Mine nære relasjoner.

Det å dra på en sånn tur som er vill, rå og litt farlig – gir meg mestringsfølelse, glede over livet, et vanvittig forhold til naturen, en tilstedeværelse. Og jeg følte meg litt som ett barn igjen. Magisk!
Jeg er så utrolig takknemlig for å ha kommet til Isfjord radio med Basecamp Svalbard. Her er jeg rett ved Nordpolen.

Vi fikk den gode ideen om å isbade, og fikk virkelig kjenne på følelsen av å leve!

Det er så lett å gå bortover livets vei og ha lyst til å prøve nye ting, men fortsette den vante veien, for der er vi vant til å gå. Kanskje tenker vi «En dag skal jeg gjøre det». Men jeg har aldri sett en kalender hvor det står: «Her er den dagen». I dag er en dag. Så hva velger du? Crazy new stuff, eller same old, same old»

Same old same old, crazy new stuff

Jeg er så glad for at jeg torde å kaste meg ut i et helt nytt eventyr, som ga meg nerver i magen, en følelse av utrygghet – og til slutt den fantastiske mestringsfølelsen som vi får når vi endelig tør gjøre ting som vi drømmer om. Kanskje er i dag, akkurat den dagen!

 

 

2017-03-30T19:06:24+00:00 torsdag 30. mars 2017|Björg Thorhallsdottir, Foredrag, Inspirasjon, Mot|0 Kommentarer

Og de levde lykkelig nesten alle sine dager



Og de levde lykkelig nesten alle sine dager

Bildet bærer samme navn som en bokidè jeg har jobbet med over flere år. Det er liksom min lille Master-oppgave – det å finne ut hvorfor det er noen som er lykkelige gift hele livet, mens andre, ja så mye som 50 %, velger å skille seg og gå fra den personen som de en gang var forelsket i.

Jeg ønsker at den dagen jeg går inn i et forhold, så blir for alltid. At det blir lykkelig og godt! Det er vel det andre også ønsker, og det er vel alt det vi ønsker oss egentlig – et godt stabilt forhold, som er der som en klippe. Og når vi er svake, så er det en annen person som gjør oss sterke.

Respekt og frihet
Jeg har sett noen fellesnevnere hos de menneskene jeg har intervjuet, og det jeg har sett er gjensidig respekt for hverandre. For hverandres forskjeller, og for hverandres drømmer og ønsker. Og så har jeg sett frihet. Det at man gir hverandre frihet til å kunne utvikle seg, til å kunne dra på den reisen alene, eller å finne ut at man kanskje vil ha en annen jobb, eller en annen måte å leve på. Og så har de godtatt at den andre partneren vokser i forholdet.

Jeg synes at det er utrolig interessant og veldig fint å se par som velger å bli gammel sammen, og som fortsatt holder hender eller gir hverandre beundrende blikk. Jeg blir så rørt av det, hvordan kjærligheten kan vokse seg så sterk over mange år.

Jeg tror også at dette starter helt fra begynnelsen, for de som jeg har intervjuet har hatt en sterk kjærlighet og en forelskelse helt fra starten, som har vedvart og blitt. Men det trenger ikke bare å være slik, kjærligheten kan også vokse frem og bli stor og sterk, nesten som et tre som får rikelig med vann og næring.

Den vakreste beskrivelsen så langt er et gammelt ektepar, som fortalte meg at ekteskapet deres var som et byggverk som aldri ble ferdig. At de hadde stillaset oppe, fordi det var alltid, alltid noe som skulle flikkes på, ordnes og forskjønnes. Og sånn er det med langvarige forhold tenker jeg. Det er en skjør plante som trengs å vannes med kjærlighet og stelles med tålmodighet – og gledes over, hver dag.

2017-03-26T21:25:43+00:00 søndag 26. mars 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri, kjærlighet|0 Kommentarer

Blanke ark

«Husk at hvis du har en drøm, så er det fordi du kan nå den – alt er mulig«💚

Da jeg flyttet til Hawaii så gikk jeg fra et liv i 200 til et palmetre🌴
Og når jeg stoppet opp merket jeg hvor sterk den indre dialogen var, og hvor vakker den reisen innover meg selv var. Jeg begynte med å skrive ned tre sider hver dag i notatboken full av blanke ark, lot det som var inne i meg finne sin vei ned på papiret. Det var fantastisk. Hver eneste gang kom det noe som var litt overraskende, og som gjorde at jeg ble litt bedre kjent med meg selv. Og når jeg kom i kontakt med hva som var viktigst for meg, var det også lettere å gjøre de prioriteringene som var riktig for meg.

Når du skriver, så ikke legg bånd på deg selv. La det som kommer finne sin vei ned på papiret, om det så står «jeg sitter her og skal skrive noe, men jeg vet ikke hva»!! Om du fortsetter og lar pennen vandre fra side til side, så vil du plutselig se at det dukker opp noe som du egentlig ikke har latt komme frem til overflaten. Tanker som har ulmet blir plutselig klarere.

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre, og jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er og hvor heldige vi er som har fått livet i gave. Jeg ønsker å gi mot til å være seg selv, følge drømmene sine og til å tørre å elske – seg selv og andre. Og for å tørre å følge drømmene våre, så må vi vite hva de handler om. For meg har det å feste ord på papiret vært en viktig del av det å konkretisere mine tanker og drømmer.

I vesken min ligger det alltid både en kalender og en notatbok.

 

Jeg prøver å skrive ned fine ting som skjer, og alt det jeg er takknemlig for. Jeg ser at når jeg fokuserer på alt som er godt, gir det meg livsglede. Og så skriver jeg ned alt det jeg blir inspirert av. Jeg håper du kan la tankene dine flyte over i ord. Jeg tror at når vi skriver ned drømmene våre, enten ved å tegne eller sette ord på dem, blir vi mer klar over hvem vi virkelig er. For meg er det ofte slik at tankene blir klarere og jeg blir mer bevisst på hva jeg faktisk tenker og mener, når jeg begynner å skrive.

 

 

The best mum in the world

The best mum in the world

Jeg tror det er kronisk hos alle mødre å ha dårlig samvittighet.
Men hvis man gjør så godt man kan, så er det bra nok.

Det viktigste et barn trenger er tid og kjærlighet. Hvis et barn vet at det er elsket, så står det robust. Og hvis barnet vet at det har en mor der hjemme som elsker dem – uansett. Så går det bra for dem, når de skal ut i verden og det stormer.

En mamma er den viktigste personen for et hvert menneske. Hvis mamma-relasjonen er vanskelig så er det som om verden detter sammen, og man er et barn – om man er 60 år, eller 2 år!

Du er så uendelig viktig som mor, og selv om du har et barn i trassalderen, ungdomsopprør, pensjonistopprør, eller i 50 års krise for den del – så vit at du er den viktigste!

Og det eneste et barn virkelig ber om er å bli sett, akseptert for den de er – og bli elsket.

Og det er menneskelig å bli rasende sint, fortvilet eller redd, og ikke helt holde styr på følelsene. Men så lenge du minner barnet på hvor høyt du elsker det, så setter du en livbøye rundt dem på livets stormfulle hav. Vit inne i hjertet ditt at om du gjør ditt beste, er du verdens beste mamma. Noe mer kan du ikke gjøre!

2017-03-21T22:58:04+00:00 søndag 19. mars 2017|Barn, Björg Thorhallsdottir, Galleri|0 Kommentarer

Björgs nye bilder

«Jeg tror du ser det tydelig, den utviklingen jeg har vært gjennom».

Björg er jublende glad. Betennelsen i armen har virkelig plaget henne, og ført til at det nesten har gått 2 år uten at hun har kunnet lage grafikk. Men nå er alle de nye bildene kommet fra Barcelona.

«Jeg trodde en stund at jeg ikke kom til å klare å lage mer grafikk, og det var en sorgprosess. Men så tenkte jeg at livet blir ikke alltid slik vi har planlagt, men det er alltid noe å lære. Kanskje kunne jeg bruke tiden min til å male igjen og lage akvareller. Og kreativiteten min fant sin vei ut gjennom mange, mange skisser».

Björg har flittig delt sine nye skisser på Instagram. Fargeglade akvareller og tegninger.

 

«Jeg blir alltid inspirert av livet mitt, det jeg opplever – og ikke minst de budskapene som jeg selv har hatt behov for i livets ulike faser. Og så farges jeg, bokstavelig talt, av omgivelsene mine. Da jeg var på Hawaii var naturen og omgivelsene så fargerike, og jeg oppdaget hvordan fargene snek seg inn i meg også. Og da jeg nylig var i Uganda, kom det plutselig skisser med brente jordfarger og mørkhudede mennesker.»

(skissen «Storms don’t last forever«, ble til dette grafiske trykket i Barcelona)

I bildene hun har laget i november og i januar på sitt atelier i Barcelona, Estudi de gravat, er fargene klare og budskapene sterke.

Believe in yourself

«Bildene jeg laget før jul handlet i stor grad om å være sterk i seg selv, lytte til seg selv. Ta ansvar og elske seg selv. Og ikke minst, skjønne at du er den viktigste personen i livet ditt».

«Jeg ser at jeg har utviklet meg. Den skjøre streken har blitt sterkere, og jeg tror det har sammenheng med min egen utvikling. Fra å være ung og litt mer naiv, til det å stå stødigere i meg selv. Jeg tror jeg har hatt et sterkt behov for å dele de budskapene som jeg selv har trengt når jeg har hatt det tøft. Livet er skjørt og noen ganger er det kjempevanskelig. Det syder jo magma under jordens skorpe, og slik er det vel med oss mennesker også. Plutselig kommer ting opp til overflaten, følelser, tanker – og det spruter opp og får oss ut av balanse. Og det er å leve!».

It is a human right to change your mind

Björg forteller at da hun var i begynnelsen av 20-årene hadde hun det ikke spesielt bra.
– Jeg valgte å være et offer i eget liv, og skyldte på alle andre for at jeg ikke hadde det bra. For meg har den viktigste endringen vært at jeg valgte å ta ansvar for mitt eget liv. Det var mitt ansvar å omgi meg med mennesker som ville meg vel, eller sette grenser i relasjoner som var en viktig del av livet mitt. Mitt ansvar å ikke tolke det mennesker sa til meg, men isteden finne ut hva de egentlig mente.

 

Fra den dagen skjønte jeg at alle beslutningene jeg tok, var med på å forme livet mitt. Og at det var mitt ansvar å ta valg som gjorde meg lykkelig, og som ikke tok meg lengre bort fra det jeg egentlig drømte om».

«Selv når livet har brakt med seg sorg og triste hendelser, har jeg skjønt at det er mitt ansvar å bearbeide det som har skjedd, og gi meg tid til å sørge. Eller å tilgi dem som har såret meg, slik at jeg ikke bærer det med meg, uke etter uke, år etter år. Det er så godt å kjenne at livet er mitt ansvar, og at jeg gir meg selv den egenkjærligheten jeg trenger for å ha det bra. Før kjentes livet litt ut som å være i en tørketrommel, hvor jeg ble kastet rundt uten å ha noe styring».

We can`t help everbody

«Björgs siste trykk har en helt ny dybde i valør, struktur, strek og budskap – en ny kunstnerisk verdi og tekst med ny kraft!» (kunsthistoriker Mette Dybwad Torstensen).

Jeg sovnet med et smil om munnen

– Jeg tror betennelsen har ført til at jeg jobber på en litt annerledes måte, og at streken er mykere på de bildene jeg laget nå i januar. Og så har jeg jobbet så mye med skisser det siste året, det er utviklende og bevisstgjørende, forteller Björg Thorhallsdottir.

 

 

2017-03-16T13:01:07+00:00 lørdag 11. mars 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri, Inspirasjon|0 Kommentarer

Den første varmende solstrålen

Mars er en viktig måned for meg. Sønnen min er født i mars, og måneden representerer en ny tid og en ny begynnelse. Ikke bare på grunn av Tolli, men også fordi naturen begynner på vandringen mot vår.

Du vet den der første lysstrålen som treffer ansiktet ditt, og du kjenner at den faktisk har varme i seg? Den lange lysstrålen som bare plutselig er der er dag. DEN inspirerte meg til mars-bildet. Jeg ville at den skulle komme ovenfra og gi følelsen av å fylle bildet med lys, varme og glede.

Å bo i et land med årstider, gjør at våren treffer oss så sterkt – hver gang! Etter måneder med kulde og mørke, så er det et lite mirakel å være vitne til at våren presser seg frem. Den lange lysstrålen som bare plutselig er der, og som fyller hver celle i kroppen min. Den kommer like overraskende hver gang, for vinteren har jo enda ikke sluppet helt taket – hverken i oss eller naturen.

Mars symboliserer optimisme og håp – og forventninger. For våren bringer alltid med seg forventninger til det som kommer, månedene som nå ligger foran oss. Og på bakken ser du tegn til nytt liv, små små spirer som begynner å vokse. Lysegrønt liv!

Samtidig er skogene og fjellet på sitt vakreste, med snøtunge grener og sol som forgyller naturen igjen. Som en levende Kvikk Lunsj-reklame. Og det beste av alt, blås i den sjokoladen – og kanskje til og med hele skituren. For nå kan du lene deg inntil en varm vegg og nyte en kald øl, og den har aldri smakt bedre!!

2017-03-10T16:35:32+00:00 fredag 10. mars 2017|Björg Thorhallsdottir, Galleri|0 Kommentarer